Nesten alle media og politikere bejublet de 40.000 barna som i mars måned i det Herrens år 2019 i Norge skulket skolen og gikk i tog «for klimaet». Virkningen av skulkingen er antagelig begrenset til at de gjør det enda dårligere til eksamen etter russefeiring og andre slitsomme aktiviteter.
10 bud for unge som vil frelse klimaet
Meg og noen få andre ville ungdommen ha imponert mer hvis de hadde satt opp og forpliktet seg til følgende 10 klimabud:
1. Jeg forplikter meg til å slutte med bruken av mobiltelefon, fordi jeg vet at råmaterialet for fremstilling av mobiltelefoner utvinnes på en miljøfiendtlig måte i Afrika og Sør-Amerika, for deretter å fraktes kloden rundt til skade for klimaet.
2. Jeg vil avstå fra all bruk av merkeklær, og vil kun bruke slitesterke klær fra norske nærområder.
3. Jeg vil aldri mer reise med bil eller fly på ferie til utlandet.
4. Jeg vil avstå fra sport og andre fritidssysler som direkte eller indirekte er skadelige for klimaet. Sport må derfor hovedsakelig begrenses til sykling, løping og ballspill.
5. Jeg vil selvfølgelig avstå fra å ta førerkort, fordi bilkjøring er en synd mot klimaet.
6. Jeg vil ikke lenger bruke energiforbrukende husholdningsmaskiner(oppvask-,vaskemaskiner, tørketromler), og forplikter meg hver dag til å hjelpe mine foreldre med oppvask, klesvask og opphenging av tøy.
7. Jeg forplikter meg til boikott av hurtigmatkjeder som McDonald og Burger King, fordi maten der er langtransportert, usunn og avfallet ofte ender på gaten og i sjøen.
8. Jeg forplikter meg til kun å spise norsk- og (til nød) nordisk-produsert mat. All annen mat er klimaskadelig pga lang transport.
9. Jeg forplikter meg til å holde en maksimumstemperatur i mitt rom på 16 grader, sommer som vinter.
10. Jeg forplikter meg til å dusje bare hver tredje dag og så kort tid som nødvendig.
Når jeg i diskusjoner har fremsatt slike synspunkter har jeg fått høre at dette ikke er akseptabel argumentasjonsmåte. Det innebærer nemlig en utilbørlig personifisering av politiske meninger. Noe som visstnok skal innebære en trivialisering og en avsporing av debatten Man må kunne - sies det - ha oppfatninger om samfunnsspørsmål uten at man i ett og alt skal leve opp til sine egne prinsipper. Voksne og unge skal kunne hevde meninger, med forventning om at kun meningene debatteres og ikke meningsinnehavernes egen levemåte. Mitt svar er tja. Ofte kan dette være en riktig regel å følge, men på ingen måte alltid. Jeg mener at i dette tilfellet hvor støynivået på det pubertære moraliseringsskriket lå på over 180 desibel; massivt og ukritisk støttet og hjulpet frem av applauderende media og politikere, så er det legitimt å forvente at de 40.000 lar handling følge av store ord.
Etter et par års praktisering av de ti klimabud, kan jo de 40.000 gjennomføre en demonstrasjon igjen. Og da skal også jeg og noen andre grinebitere applaudere.