Hvis man i året 2016 er interessert i samfunn og samfunnsutvikling, må man interessere seg for Islam og muslimer. På noen få tiår har innvandring fra muslimske områder ført til demografiske endringer av massivt omfang i mange europeiske land, blant dem Norge.
Lignende demografiske bevegelser har vår verdensdel ikke opplevd maken til siden de store folkevandringene og - forflytningene for mer enn 1200 år siden. Det er ikke uventet at i kjølvannet av en slik voldsom omkalfatring, så oppstår det konflikter og alle mulige integrasjonsproblemer.
I den offentlige debatten om disse spørsmålene har det grovt sett oppstått en innvandrings-/Islamkritisk retning og en innvandringsliberal og Islamvennlig eller Islam-"apologetisk" retning. Innenfor disse to grupperingene er der riktignok mange nyanser og undergrupper.
Temperaturen i debatten har steget i takt med terrorhandlingene begått av islamistiske organisasjoner innenfor og utenfor Europa.
Ett hovedtema som debatten har kretset omkring, er hvorvidt det er en årsakssammenheng mellom Islam som religion og terroren. Mange avviser at det er en slik sammenheng, både blant muslimer og blant de innvandringsliberale og Islam-"forståelsesfulle".
I det følgende vil jeg kaste et søkelys på dette spørsmålet.
Men først: Hva er Islam, hva tror muslimer på?
Muslimer tror på Profeten Muhammed og Koranen som er Guds ord formidlet av Muhammed.(1). Selv om Muhammed ikke ansees som guddommelig, kun Guds fremste profet, er han like sentral for Islam som Jesus er for Kristendommen. Og ikke bare er de guddommelige ord som Muhammed formidlet og som ble nedfelt i Koranen, viktige, men også profeten Muhammeds handlinger og væremåte er viktige for muslimer. Hans liv og gjerninger er fortsatt en modell og et ideal for dagens muslimer(2).
Derfor er det viktig å se på hvordan Muhammed levde, hva han gjorde og hva han sa, for å forstå hva muslimer oppfatter som akseptabel og riktig atferd i dag.
For noen år siden skrev historikeren og Aftenposten- journalisten Hallvord Tjønn det som må være den best dokumenterte boken på norsk om muslimenes fremste profet: "Muhammed - Slik samtiden så ham"(Dreyer Forlag 2011).
Jeg kjøpte denne boken da den kom ut, men så ble den liggende et par år. Etter at den første terroraksjonen i Paris ( mot avisen Charlie Hebdo) hadde utløst en ny debattrunde om terroristenes påberopelse av Muhammed og Allah var misbruk eller en logisk konsekvens av Islam, satte jeg meg endelig ned og leste Tjønns bok.
Terroristene i Paris opptrådte som agenter for den såkalte islamske staten ( ISIL) - noe som også var tilfelle med de senere aksjonene i Paris, København og Brussel.
Jeg leste derfor Tjønns bok særlig ut fra spørsmålsstillingen: Er det noe i Muhammeds liv,i ord og gjerninger, som ISIL og dets håndlangere kan påberope seg som grunnlag, som modell for sine gjerninger?
For å gi svaret og trekke konklusjonen allerede her: Ja, ISIL kan med god grunn hevde at Muhammed er deres profet, modell og inspirasjonskilde. Alt hva ISIL har gjort og sagt, har Profeten gjort og sagt før dem.
En drøy påstand?
Det skal vi se nærmere på i det som her følger (samtlige sitater er fra Tjønns bok):
ISIL er blitt sterke ved erobring av syrisk og irakisk territorium, og ved å underlegge seg oljeproduksjon og andre ressurser. Denne økonomiske styrken - i tillegg til den religiøse faktoren - er åpenbart en viktig del av forklaringen på den tiltrekningskraften ISIL utøver på unge muslimer, som i tusenvis melder seg til tjeneste for terroriststaten.
Hvilken rolle spilte erobring og materielle goder som følge av erobringskrig for Muhammed og hans tilhengere?
Sitatet som her følger, viser at også for Muhammeds tilhengere var disse faktorene avgjørende:
*** "Fortellingen understreker imidlertid et viktig poeng, nemlig at det også blant de tidlige muslimer ser ut til å ha eksistert en forestilling om at Muhammed hadde lovet sine tilhengere at alle skattene som tilhørte Keiseren i Konstantinopel ....og Kongen av Persia..., en dag skulle tilhøre dem som fulgte ham",s.43: " Hvis han (Muhamed) får makten i Arabia, vil hans makt være deres makt,og dere vil bli velstående gjennom ham, sa Utbah", s.47***
Løfter om materielle goder brukte Muhammed rett og slett som lokkemiddel for hverving av tilhengere:
"Adiy drog da til Medina, der han traff Muhammed. Den kristne høvdingen ble tatt med til Muhammeds hus, og Muhammed sa til ham at kanskje fattigdommen han så omkring seg , ville hindre ham fra å slutte seg til islam." Men ved Allah, den tiden er ikke fjern hvor det vil være penger i overflod slik at ingen kan ta imot mer," sa da Muhammed til ham." Du vil også snart høre at de hvite slott i Babel vil bli erobret," fortsatte Muhammed. Da han hadde hørt dette, omvendte Adiy seg til Muhammeds religion, forteller han."s.362
Og hvis det ikke hjalp med lokkemidler brukte Muhammed samme metoder som ISIL i dag:
" ... fikk de valget mellom enten å halshugges eller å gå over til islam..",s.361
ISIL er også kjent for å foretrekke svake motstandere, og unngår helst kamp hvis det er risiko for å møte jevnbyrdige fiender. Også her har de lært av Muhammed:
"Utgangspunktet for det hele var at Muhammed og hans menn trodde de ville få et lett bytte ved å overfalle en karavane med store rikdommer, men med få voktere",s.156
ISIL har utmerket seg ved å røve og plyndre overalt hvor de har fart frem. Er det mulig at de kan ha funnet inspirasjon hos Muhammed for den slags aktiviteter?
Absolutt, hør bare:
" Grupper med væpnede menn, det være seg 30,40 eller 60 stykker , ble på Muhammeds ordre sendt ut fra Medina for å angripe handelskaravanene til borgerne i Medina",s.124
" Rodinson slår fast at det Muhammed satte i gang, etter vår tids tankegang, ikke kan karakteriseres som noe annet enn landeveisrøveri", s.125
ISIL er blitt velstående og har bl.a.økonomi til å holde seg med en stor militærstyrke. Alt dette er basert på okkupasjon særlig av irakske områder og utplyndring av disse. Gisseltagning med tilhørende utpressing er også en del av inntektsgrunnlaget. De har intet å skamme seg over; Muhammed ble rik på same måte:
"Den gangen Muhammed kom til Medina,hadde han og hans tilhengere vært lutfattige. På det tidspunkt vi er kommet til nå, hadde muslimene skaffet seg utbyttet fra plyndringen av flere karavaner, og nå tilegnet de seg også de konfiskerte eiendommene til BanuQuaynuqa. Fra utvandringen til Medina i september 622 , og fram til fordrivingen av den første jødiske stammen i mars 624 hadde Muhammed og hans kampfeller ved hjelp av sverdet gått fra å være fattiglemmer til å bli rike menn",s.201.
At Muhammed fikk største del av byttet var antagelig en selvfølge. ISIL-lederen praktiserer kanskje samme fordelingsnøkkel?
"Etter at de jødiske mennene var drept, var tiden kommet til å fordele krigsbyttet. Alt løsøre og alle fangene ble solgt. De muslimske krigerne som hadde hest, fikk tre andeler av krigsbyttet - en andel til hver mann og to andeler til hver hest. Til sammen ble jødenes eiendom delt i 3072 deler, og totalt 3000 mann og 36 hester delte dette byttet. En femtedel av byttet tilfalt Muhammed selv som fører for muslimene."s.240
ISIL er ikke kjent for ridderlig fremferd mot tilfangetagne motstandere. Heller er de kjent for utrolig bestialitet. Men de kan påberope seg Muhammeds egne handlinger:
Omar, mannen som etterfulgte Abu Bakr som kalif, mente derimot at de skulle halshugge alle fangene. Muhammed sa seg enig", s.146-147.
I etterkant av slaget ser det ut til at de som var såret, ble drept mens de lå igjen på slagmarken"s.157
"Under dette slaget ble en svært gammel kvinne ved navn Umm Qirfa Fatima tatt til fangene av muslimene. Zaid gav en av sine menn ordre om å drepe den gamle kvinnen. " Han drepte henne på en grusom måte," står det å lese hos Ibn Ishaq.s.419"
"Muhammed sendte da en mann som het Kurz Ibn Jabir etter mennene. De ble tatt til fange, og deretter ble de ført til Muhammed. Han hogde av hendene og føttene deres, og lot dem blinde."s.428"
ISIL bruker tortur på same måte som også Muhammed gjorde det:
"Nå ble Kinana etter ordre av Muhammed torturert i den hensikt å få ut av ham flere tilståelser",s.268.
"Deretter lot han ( Muhammed, bloggforfatters kommentar) piske Hassan ibn Thabit,Mistah ibn Uthata og Hamnah",s.410.
Spesielt bestialske er ISIL som kjent mot såkalte vantro, som gis en bred definisjon. Dette er også i samsvar med Muhammeds praksis, som anså alle som ikke var enig med ham, for vantro:
:"..og Allah bad sine soldater om å hogge hodet og fingrene av de vantro,...,s.149
ISILs syn på og behandling av kvinner har likeledes det aller beste grunnlag i Muhammeds ord og handling:
"Muhammed var på denne tiden i ferd med å utforme versene i Koranen som la grunnlaget for det forbudet som sier at muslimske kvinner ikke har lov til å gifte seg med ikke-muslimske menn, men som samtidig gjorde det lovlig for muslimske menn å gifte seg med de såkalte skriftreligionene, det vil særlig si kristendommen og jødedommen. De ulike regler for hvem kvinner og menn kan gifte seg med, er nedskrevet i Koranen, ikke minst i kapittel 4, der det er i vers 34 heter:" Menn er kvinners formyndere fordi Allah har gjort det slik at den ene overgår den andre", s.161
ISIL er kjent for å bruke tilfangetagne kvinner og barn som slaver og sex-slaver. Dette ville Muhammed ha gjenkjent og applaudert:
"Vi ville gjerne få løsepengene for de tilfangetagne kvinnene, men vi ville gjerne også stille våre lyster med dem. Vi spurte profeten om dette, og han tillot oss å bedrive avbrutt samleie - men det som skjer , det skjer. Etterpå ble de kjøpt fri av en utsending som kom til Medina. Ikke en eneste( av de tilfangetatte kvinnene) ville bli (i Medina),selv om de hadde fått valget.",s.213
"Etter at han, så vel som mennene fra al-Aws og alle de tilstedeværende samt profeten, høytidelig overfor Allah hadde forpliktet seg til å slå seg til ro med hans dom( det vil si Sads dom), sa han at alle voksne menn( i den jødiske stammen) skulle bli drept. Kvinner og barn skulle gjøres til slaver, og deres gods skulle fordeles ut. " Det er dommen til Allah i den syvende himmel", utbrøt Muhammed da."s.236
"Da jødene var blitt samlet sammen og ble ledet ut en etter en for å henrettes, ble det sjekket hvem som hadde hår rundt kjønnsorganene. Den som hadde hår( og dermed ikke lenger kunne regnes som et barn) ble halshugget, mens den som ikke hadde det ,ble sendt i slaveri"s.238.
"Ibn Ishaq forteller at Muhammed sendte noen av sine menn med de tilfangetatte kvinnene fra Banu Qurayzah til Nejd - høyfjellsplatået på den Arabiske Halvøya. - og der ble de solgt som slaver. For pengene kjøpte muslimene hester og våpen.s.241
Man vet naturlig lite om ISLI-lederens behandling av kvinner som han får herredømme over. Men det er vel mest sannsynlig at han også på dette området tar Muhammed som modell:
" Al-Waqidi skriver at Muhammed valgte en av de jødiske kvinnene til seg selv. "Muhammed valgte seg den vakre Rayhana beint Zaid, som hadde vært gift i Banu Qurayzah,som sin andel," opplyser han.",s.241
Man vet heller ikke om ISIL-lederen har seksuell omgang med barn, men hvis han gjør det, så har han i tilfelle full moralsk dekning hos Profeten:
"Etter dette gikk Khawlah til Abu Bakrs hus. Aisha var nemlig allerede lovet bort til en annen mann, og Abu Bakr( Aishas far, bloggforfatters kommentar) måtte først heve denne forlovelsen. Det ble gjort, og Abu Bakr ble enig med Muhammed om at han skulle gifte seg med Aisha. " På denne tid var Aisha seks år gammel," skriver Ibn Kathir.
"Abu Bakr giftet Aisha bort til Muhammed da hun var seks år gammel," skriver al- Tabari.
"Muhammed giftet seg med Aisha i Mekka da hun var et barn på syv år, og fullbyrdet ekteskapet med henne i Medina da hun var ni eller eller ti," skriver Ibn Hisham."s.404
Det foreligger tallrike rapporter om at ISIL dreper mennene for deretter å voldta deres kvinner og døtre.
Igjen kan de vise til Muhammed som forbilde:
"Kvinnene og mennene i de første festningene som falt, ble holdt som fanger, fortsetter Robinson. Blant dem var den vakre 17 år gamle kvinnen ved navn Safiyyah, som ( den nå omkring 58 år gamle) Muhammed forbeholdt seg selv etter å ha drept ektemannen hennes."Han overtalte henne til å anta islam, og ettersom han var voldsomt tiltrukket av henne, tok han henne opp i sin seng den samme natt".s.273
"Den neste kvinnen ( dvs Muhammeds 7."kone", bloggforfatterss kommentar) var Safiyyah, som var gift med Kinana, høvdingen i Khaybar. På Muhammeds ordre ble Safiyyahs ektemann Kinana halshogget etter at Khaybar var blitt inntatt av den muslimske armeen.
Da Muhammed like etter slaget og drapet på Kinana fikk se Safiyyah , kastet han sitt klede over henne som tegn på at han ville henne for seg selv".s.417
Det er vanskelig å si seg uenig med den danske historikeren Frants Buhl, som har skrevet:
"Mest frastøtende viser Muhammed seg for oss når hans åpenbaringer tjente hans egen sanselighet. Å forsøke å vaske ham ren på dette punkt er et håpløst foretak ",s.400
Man har lest rapporter om ISIL-soldater som har meldt seg til tjeneste fordi de fristes av tilgjengeligheten på kvinnelige slaver i det jordiske, og tallrike jomfruer i det hinsidige hvis de faller i strid for Muhammed.
Dette var også et motiv for å slutte seg til Profeten i hans levetid:
"Stammehøvdingen Uyayna, i likhet med mannen fra Muzaynah-stammen som er referert ovenfor, slår fast at de var blitt med på hærtoget mot Taif fordi de ønsket å skaffe seg kvinnelige slaver som de kunne gå til sengs med",s.344
Det foreligger rikelig dokumentasjon om ISILs grusomhet og råhet i behandling av fanger og motstandere, av menn, så vel som kvinner og barn. Samtidig vet man at ISIL er er en uhyre autoritært ledet organisasjon. Man må gå ut fra at handlingene som ISIL utfører er befalt eller ihvertfall godkjent av ISILs leder al-Baghdadi. Det er derfor grunnlag for å hevde at al-Bagdhadi må være en uvanlig brutal for ikke å si sadistisk person. Samtidig er han altså en troende muslim som tilber Profeten. Han vil ikke ha problemer med å finne eksempler på Muhammeds personlige blodtørst og brutalitet:
Da Kabs bedrifter kom Muhammed for øre,spurte han sine menn: "Hvem av dere vil sørge for at jeg blir kvitt Kab?" En mann ved navn Muhammad Ibn Maslama sa da at han ville drepe ham. Muhammed svarte: " Så gjør det!",s.165.
"Muhammed skal ha ytret ønske om at Allah måtte blinde al-Aswad og at hans sønner måtte drepes, forteller Ibn Ishaq"s.80
Muhammed drog ned til stedet der slaget hadde stått og lette etter liket av onkelen Hamzah. Han fant ham ved dalbunnen med utskårne øyne, avskåren nese og buken sprettet opp. Leveren var skåret ut. Da han så det maltrakterte liket, sa han at dersom Allah gav seier over Quraysh i fremtiden, ville han maltraktere 30 av deres menn. Muhammeds menn så raseriet til sin leder, og ropte ut at dersom de vant over Quraysh, ville de maltraktere sine fiender slik ingen araber hadde gjort før",s.186.
ISILs grusomheter kan synes å være uten grenser. Men det samme kan man si om Muhammeds; læreguttene har intet å skamme seg over:
"Khalid gikk løs på henne med sverdet og hogg henne i to. Nå vendte han tilbake til Muhammed, og da var profeten tilfreds", s.323.
*** " Nedslaktingen begynte om morgenen, varte hele dagen og fortsatte i lyset fra fakler helt til kvelden. Ved på denne måten å ha vætet markedsplassen med blodet fra 700 eller 800 ofre og gitt ordre om at jorden skulle bli jevnet over deres levninger, trakk Muhammed seg tilbake fra denne gruoppvekkende scene for å trøste seg med Rayhanas sjarm, hvis ektemann og alle mannlige slektninger like i forveien var blitt utslettet i massakren"..." ... (Muir):En grusom handling av monsterlignende dimensjoner(...) I korthet setter nedslaktingen av Banu Qurayzah en uutslettelig plett på Muhammeds liv" s.248.***
¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤
Islam-apologetene vil innvende mot det bildet som her er tegnet, at Muhammed levde i en annen tid, med andre verdinormer, og at også kristendommen har mange svin på skogen.
Til det er å si at Muhammed riktignok levde i en annen tid, men mange muslimer tar - i sterk motsetning til de aller fleste kristne - fortsatt profetens ord og gjerninger som bokstavelige påbud. For det andre var ikke Muhammed bare et barn av sin tid, men også en som skapte noe helt nytt sammenlignet med kva som hadde vært vanlig før hans tid. Han var en nyskaper som tok i bruk langt mer brutale metoder, slik det blir påvist av Halvor Tjønn:
.*** "Lecker foretar den viktige observasjon at massakren savner sidestykke på Den arabiske halvøya, noe som var helt nytt. Før Islam dukket opp, var hensikten med å gå til krig aldri utslettelse av en motstander"s.244***
Som hedensk agnostiker er denne bloggforfatteren ikke den rette til å opptre som forsvarsadvokat ( apologet!) for kristendommen. Men det må likevel sies at når disse temaene diskuteres, blandes mye rart sammen. Hvis man vil sammenligne islam og kristendom, må man sammenligne de to hovedfigurene, Jesus og Muhammed, deres ord og gjerninger, og de to hellige skrifter, dvs. Det nye testamentet og Koranen - ikke alle mulige andre ting. Man kan f.eks. ikke komme trekkende med blodige historier fra Det gamle testamentet,for å vise at Kristendommen har vært like ille. Det gamle testamentet er førkristent. I Jesu liv, dvs i Det nye testamente vil man lete forgjeves etter lignende blodspor som Muhammed etterlot seg.
At mange senere kristne har mye blod på hendene er også en helt annen historie. Hvis dette skal ha verdi som "bevismateriale", måtte man i så fall påvise at det er en årsakssammenheng mellom disse handlingene og innholdet i Det nye testamentet. Det tror jeg alle ser blir en umulig oppgave.
(1)ISLAM, Oxford University Press, 2000, s.20-23
(2) Ibid, s.43-47